Gin har vært populært lenge, men det var ikke før i 2018 at norske aviser for alvor skrev om ginbølgen som rir landet. Omtrent samtidig så jeg for første gang noen skrive at gin-trenden var i ferd med å snu. Hva er sannheten?
Den første ginbølgen
Vi er nå inne i den andre ginbølgen. Den første rakk aldri å komme særlig lenger enn til England, men den varte til gjengjeld i ca 100 år, fra 1720.
Mens den første ginbølgen førte til en nærmest sammenhengende tragedie i 100 år, basert på produkter av dårlig kvalitet, har denne ginbølgen sørget for å ta gin til nye høyder, både i kvalitet og kreativitet.
Starten på den andre ginbølgen
Trender i dette markedet er ikke noe som endres over natten. For å finne den spede starten på gin sin fornyede popularitet må vi helt tilbake til 1986. Da kom den ikoniske blå flasken med Bombay Sapphire London Dry Gin.
Frem til da hadde gin vært noe som smakte einer og sitrus. Utkonkurrert av vodka på 70-tallet var gin noe som ble brukt i Dry Martini, eller som ble servert med tonic og sitronskive til gamle gubber. Bombay Sapphire utfordret ikke bare smaksløkene, den viste oss at det var flere måter å håndtere ingrediensene på.
Det skulle gå hele 23 år før neste store gjennombrudd. I 2009 åpnet Sipsmith det første destilleriet på 189 år som hadde tillatelse til å destillere i selve London by. Sipsmith var verdens første håndverks-gin. Sipsmith London Dry Gin er enestående god.
Nå hopper vi frem til 2016. Da lanserte nemlig Sipsmith sin første moderne gin. De var langt i fra de første i dette segmentet, men det er hva de gjorde som er interessant. Sipsmith Lemon Drizzle Gin er Sipsmith London Dry Gin tilsatt søte sitroner.
Med ett hadde gin tatt et skritt ut mot det som enkelte definerer som avgrunnen; fravær av einer i smaksbildet. Samme år ble Oslo Ginfestival arrangert for første gang.
2018 – året da alt raknet… eller startet
De som rynket på nesen over gin-året 2016 måtte antagelig legges i kunstig koma i 2018. Dette var året da gamle anerkjente merker som Tanqueray lanserte Tanqueray flor de Sevilla, og Gordons etablerte Pink Gin trenden ved å lansere Gordons Premium Pink Gin.
Fra 2016 til 2018 steg omsetningen av gin i Storbritannia fra 1,8 milliarder NOK til 3,2 milliarder NOK. I 2018 alene, steg salget av smakssatt gin og pink gin med 751% i Storbritannia. 2018 var også året man samme sted begynte å spørre seg; har man nådd peak gin?
Siden den gang har flere produsenter argumentert for at forskriftene som definerer hva gin er, skal strammes inn. Ingenting konkret har så langt skjedd.
Gin i 2020
I Storbritannia har omsetningsveksten normalisert seg noe. Omsetningen utgjorde 3,6 milliarder i 2019. Estimatet for 2020 er 4 milliarder. Det forventes en årlig vekst på ca 4%. Som vi ser av tabellen under, står Storbritannia for ca halvparten av det Europeiske gin-konsumet.
| Område | Omsetning 2020 | Vekst |
| Europa | 7,9 milliarder | 3,5% |
| Asia | 2,8 milliarder | 7,1% |
| USA | 2,9 milliarder | 1,4% |
| Globalt | 14,9 milliarder | 3,9% |
Tallene er oppgitt i norske kroner, basert på kursen den 30.04.2020.
Ser vi på tall fra bransjen så er det faktisk slik at gin er det mest solgte brennevinet i “high-end” barer internasjonalt. Én tredjedel av alle cocktails solgt der, inneholder gin. I dette segmentet er Tanqueray bestselger, tett fulgt av Beefeater og Hendrick’s.
Historien om gin: Fra krig og elendighet til fatlagring og lidenskap
Hva med Norge
Estimert omsetning i Norge for 2020 er 520 millioner, med en vekst på 2,7%. I følge vår egen oversikt, hadde Vinmonopolet en omsetningsvekst i gin på 7,6% fra 2018 til 2019, målt i antall liter. De to tallene er derfor ikke direkte sammenlignbare.
Generelt sett virker det som om folk er villige til å betale mer for en flaske gin nå enn for bare noen få år siden. Våre egne besøkstall viser en noe avtagende interesse for “billig” gin, og økt interesse for “dyr” tonic. Vår inntrykk er også at antallet utesteder med godt utvalg av gin er økende.
Hvorfor er gin så populært
Jeg tror at grunnen til at gin er så populært er at flere og flere innser at gin er en sprit med utrolig mange kombinasjonsmuligheter. I motsetning til vodka, som er enten ren eller smakssatt med en essens, og dermed mangler dybde, er gin mer kompleks.
Kombinasjonen av urter, sitrus, bær og alkohol virker sammen. Legg til en vermut med enda mer av det samme, eller en tonic med syrer og sitrus, så kan drinken ta en helt uventet vending. Smaker som tidligere var skjult blir nå tydeligere. Topp det hele med frisk garnityr for å få frem ennå mer av hva du liker, eller maskere vekk det du ikke liker. Kombinasjonene er uendelige. Selv opplever jeg, ikke helt sjelden, å lære noen nytt om en gin jeg har drukket i mange år fordi jeg prøver en ny tonic eller ett nytt garnityr. Nettopp dette tror jeg er en av hovedårsakene til at gin igjen har blitt populært.
Ofte fungerer Pink Gin som en vei inn, spesielt for kvinner. Et fenomen jeg ser oftere og oftere på ginfestivaler og smakinger er kvinner som ønsker å smake Navy Strength Gin. De ønsker å oppleve “hele” ginen, og liker smaken av ren gin. Dette var noe som tidligere var forbeholdt menn.
Oppsvinget av steder som serverer gin, og har kunnskap om gin, gjør at flere får positive opplevelser. Dette gjør igjen at gin blir mer populært. De senere årene har utvalget av tonic i dagligvarehandelen vokst jevnt og trutt. Dette fører til at folk får muligheten til å variere hva de lager hjemme.
Trendene fremover
Jeg tror at gin har rom for en sunn vekst i årene som kommer. De mest ekstreme gin-variantene, slik som gin laget på elefantbæsj, vil være døgnfluer. Samtidig tror jeg at produsentene selv vil adoptere trender, men også sørge for at gin fortsetter å ha sitt eget særpreg. To eksempler på dette er Elsker Pink Dry Gin og den nylig lanserte Hernö Pink BTL Gin. Sistnevnte ble lansert med et spark til andre rosa gin. Begge disse ligger i det såkalte Pink Gin segmentet, men har tydelig preg av einer sammen med bær. Dette viser at det både er vilje til- og marked for å holde fast ved tradisjonene.
Gin består i dag av et bredt utvalg produkter i alle prisklasser. Disse er adoptert av et bredt spekter av mennesker. Dette gjør at jeg ikke tror at vi vil se den samme utviklingen som for mikrobrygget øl og kaffebarer, som begge ble ofre for hipster-kulturens vekst og fall.
I fremtiden tror jeg at vi vil se økt interesse for sesongbaserte gin. Bareksten Mørket og Hendrick’s Midsummer Solstice er eksempler på dette. Interessen for kortreiste produkter lover godt for Norske og Skandinaviske gin og tonic produsenter.
Jeg tror ikke at vi har nådd peak gin. Skal vi bruke den første ginbølgen som målestokk, så har vi nesten 60 år igjen.
