Historien om gin er full av krig og tragedier. I de senere årene har gin gjenvunnet sin gamle storhet. Godt hjulpet av små destillerier og folk med lidenskap og interesse kommer det nye gin på markedet hver eneste måned.
Historien om gin
Historien om gin starter i Holland i det 13 århundre. Det skulle imidlertid gå mer enn 300 år før det som da var kjent som sjenever skulle bli en populær drikk. Helt frem til midten av det 16 århundre var sjenever ansett som en fordøyelsesmedisin. Smaken av sjenever er så langt unna det vi i dag kjenner som gin at vi hopper frem til 1618 eller deromkring.
Å drikke seg til mot
Det var under 30-årskrigen, fra 1618 til 1648, at engelske soldater startet å drikke gin. De drakk for å holde varmen gjennom vinteren, og for å holde motet oppe før et slag, dette var noe de lærte fra sine allierte nederlendere. Under denne tiden fikk sjenever klengenavnet «Dutch courage» – Nederlandsk mot.
Ordet gin stammer fra det nederlandske ordet jenever, som igjen kommer fra juniperus – det latinske navnet for einer.
Mors forfall
Engelskmennene brakte med seg drikkevanene hjem etter krigen. Det som fulgte, var intet mindre enn en 100 år lang sammenhengende tragedie.
Bildet under beskriver så altfor godt hva som skjedde på den tiden. Legg merke til moren som mister babyen sin, den fulle mannen i trillebåren, mannen som har hengt seg selv på loftet, og bakteppet av en by i forfall.
Hvis man ser nærmere på bildet, vil man se at det kun er pantelåneren, skjenkestedene, og begravelsesagenten som har råd til å holde ting ved like. Resten av London er preget av forfalne bygninger.
Rundt 1750, da William Hogarth, laget dette bildet, drakk den gjennomsnittlige London-innbygger cirka 8,5 desiliter gin hver uke. Cirka 25% av alle husholdninger i London solgte gin. Mange kvinner solgte seg for å få råd til gin. Mange kvinner drakk så mye at de ble sterile, noen som kommer tydelig frem på fødselsstatistikken fra den tiden. “Mothers ruin” – mors forfall (eller ødeleggelse) var et klengenavn som henger ved gin.
Gin og Tonic
Omtrent samtidig med den første gin-bølgen oppdaget man at kinin kunne brukes både til å forebygge, og til å behandle malaria. Dette var kunnskap som britene hadde med seg da de inntok øst-India tidlig på 1800-tallet. Britiske soldater måtte ty til kreative metoder for å få i seg nok kinin. Kinin har en ekstremt bitter smak, for å bøte på dette tilsatte man sukkervann. Vips, så hadde man oppfunnet tonic.
Selv om man tilsatte sukkervann var drikken fortsatt så bitter at det var vanskelig å få i seg den daglige dosen av kinin. En ting som britene hadde med seg mye av var gin. Veien var derfor ikke lang til det som i dag er en av verdens mest berømte cocktails; gin og tonic. Vi kan med andre ord takke de britiske styrkene for både tonic og drinken gin og tonic.
En kuriositet er dermed at mens alle andre drinker handler om å vanne ut alkoholen er Gin og Tonic sannsynligvis er den eneste drinken som er laget for å blande ut blandevannet.
Navy strength gin
Navy Strength gin har en rent praktisk forklaring. Britiske soldater stasjonert i India var ikke de eneste med sans for gin. Den britiske marinen introduserte i 1860 en ukentlig rasjon av gin til sine offiserer. (Resten av mannskapet fikk rom.) Gin og rom ble oppbevart på store tre-tønner i samme rom som man oppbevarte svartkrutt. Det hendte at disse tønnene gikk i stykker ved dårlig vær. For ikke å ødelegge svartkruttet måtte både gin og rom ha en alkoholprosent på mer enn 57,3%. Da var nemlig svartkruttet fortsatt brukbart selv som det var gjennomtrukket av sprit.
Dry Martini
Det går ikke an å fortelle historien om gin uten å nevne Dry Martini. Den første Martini-drinken ble blandet en gang mellom 1860 og 1890, avhengig av hvilken historie du vil legge vekt på. En Martini er en blanding av gin og vermut. Det startet med like deler gin og vermut. Noen tiår senere, på 1920-tallet, var dette cocktailen alle ville ha. På dette tidspunktet hadde oppskriften endret seg til to deler gin og en del vermut. Etter andre verdenskrig har andelen vermut falt betraktelig. I dag er det ikke uvanlig med et blandingsforhold på 1:6 eller helt opptil 1:10.
Vodka tar over
I løpet av 1970-tallet blir vodka den dominerende cocktail-ingrediensen. Noe av æren for dette kan tilskrives James Bond. Hans favoritt var en Vodka Martini.
Takket være aggressiv markedsføring av vodka, ble gin nesten borte fra barkartet. På 1980-tallet fikk vodkabaserte cocktails konkurranse fra shots, men vodka beholdt populariteten. Denne trenden holdt seg til langt ut på 90-tallet.
En annen kjendis som også har satt sitt preg på folks drikkemønster er Tom Cruise. Filmen Cocktail fra 1988 var det første tegnet på at noe nytt var underveis.
Gin er in
I 2009 åpnet Sipsmith et nytt destilleri i London. For første gang på mer enn 200 år benyttet man igjen destillasjonsapparater i kobber innenfor Londons bygrense. Det samme året ble den andre lørdagen i juni dedikert som World Gin Day.
Over 10 år senere har millioner av bartendere og gin-entusiaster gjenoppdaget og utviklet gin. Micro-destillerier lager small-batch-gin basert på håndverk og lokale ingredienser. Fatlagret gin har gjort sitt inntog, og Sipsmith har lansert en gin med smak av den ekte-britiske lemon drizzle cake. Siste kapittel i historien om gin er fortsatt langt unna.
Følg oss gjerne på Facebook, Instagram, LinkedIn, Pinterest, Twitter og Youtube.
Med mindre noe annet er oppgitt er all tekst og alle bilder publisert på denne nettsiden utarbeidet av personene bak Alt om Gin. Alt bruk av innhold fra denne nettsiden må avtales på forhånd. Vi tillater gjerne sitering av innhold, forutsatt at altomgin.no er oppgitt som kilde og at det linkes til altomgin.no. Ta kontakt via epostadressen angitt på denne siden.
