Einer

Einer, eller rettere sagt einebær, er det som skiller gin fra alt annet. Einer finnes både som tre og busker.

Einer som ingrediens i gin

Det som skiller gin fra vodka er einebær. Det er ingen minstekrav om prosentandel, men i de fleste gin er smaken av einer tilstede i mer eller mindre grad. Det er alltid tørkede einebær som benyttes i produksjonen av gin.

Når du kjenner smak og duft av kvae, furu og lignende er det oftest einer som er grunnen til dette.

Som garnityr i gin

Tørkede einebær er godt som garnityr i en Gin og Tonic hvor man ønsker et tydeligere einerpreg. Man kan også lage en alkoholfri Gin og Tonic på denne måten, og få en mer autentisk smak. Du kan se et eksempel på dette her.

Einers vanlige bruk

Fra gammelt av ble einebær brukt som smakstilsetning og krydder, men har også egenskaper som gjorde at den ble brukt som medisin. Einerbær er omtalt i 3000 år gamle skrifter som medisinplante, og er også nevnt i gammelegyptiske manuskripter fra 1875 som en legeplante. I oldtiden ble einebær brukt som røkelse for å drive bort onde ånder, og som desinfeksjonsmiddel, mot tarmgass og dårlig fordøyelse.

Her i Norge brukte man einaravkok til vask av kopper og kar som skulle brukes til lettbedervelig mat på grunn av einerens desinfiserende egenskaper. Eineravkoket ble også brukt til hårvask og skulle være bra mot håravfall. Einer har vært en universalplante i folkmedisin, og ble brukt mot nær sagt alle slags sykdommer både innvortes og utvortes. Produktere av einer ble solgt på apotek i Norge helt frem til 1963. Vi bruker selvsagt fremdeles einerbær i matlaging og som krydder, kanskje vanligst til vilt.

Foto: © Rolv Hjelmstad. Foto og tegninger er hentet fra www.rolv.no