Beefeater samme smak

Beefeater Gin – Med samme smak siden 1820

Del med andre ginteresserte:

Hvordan kan Beefeater Gin ha den samme smak i dag som når den ble lansert i 1820? Vi tok en prat med Master Distiller Desmond Payne for å få et innblikk i prosessen.

Vi sitter på et gammelt og ærverdig kontor syd i London. Her er det historie i veggene. Bak meg henger portrettert av James Burrough, grunnleggeren av Beefeater. Foran meg sitter Desmond Payne. Han har lovet å fortelle meg litt om en prosess som ikke mange har fått innblikk i. Hvordan får man et produkt som Beefeater Gin til å smake akkurat slik som Beefeater har gjort i over 200 år.

Desmond Payne. Beefeater samme smak
Desmond Payne, Master Distiller hos Beefeater, under portrettet av James Burrough. (Bilde: Anett Finbråten)

Mye mer enn destillasjon

Smaken av einebær, appelsiner, sitroner og andre ingredienser er avhengig av sol, nedbør og temperatur, og mye annet. Derfor smaker ingrediensene forskjellig fra år til år, selv om man har faste leverandører. Alt dette er ting man ikke kan kontrollere. Det man kan kontrollere er temperaturen og luftfuktigheten på lageret, men det er kun viktig for at ingrediensene skal være friske og beholde de smakene de allerede har.

Når man tenker på produksjon av gin så tenker man ofte på selve destillasjonen. Man ser for seg en destillatør som veier ingredienser og kanskje har dette rett i destillasjonsapparatet. Så ser man for seg prosessen, og kuttet som gjøres for at bare den beste spriten skal havne på flaske. Det man ikke tenker på er at en gin med kun naturlige ingredienser er et krevende produkt. Naturen er nemlig ikke konsekvent eller forutsigbar.

En nitidig prosess

En av hemmelighetene bak å skape en konsistent smak og aroma er å blande ingredienser fra flere leverandører. Det betyr at man ikke er sårbar for været på et gitt sted eller for bortfall av en enkelt leverandør. Skal man gjøre dette i så stor skala som Beefeater gjør, så er volum også en utfordring.

La oss ta einebær som eksempel. I motsetning til sitrusfrukter som dyrkes kommersielt, så er einebær viltvoksende og må plukkes for hånd. Allerede her kan man støte på praktiske utfordringer. De som høster einebær, vil selvfølgelig selge alt så fort som mulig.

Det produseres 3,6 millioner flasker Beefeater gin hvert eneste år. Forbruket av einebær er 80-90 tonn per år, avhengig av hvor mye olje man får ut av bærene. Ergo er det ikke bare selve smaken på einebærene som varierer, men også hvor mye væske man får ut av de. Når det gjelder einebær kan man regne med at cirka hvert syvende år gir en dårlig avling. Man bør derfor ha nok einebær på lager til at man også kan klare seg i et dårlig år.

Beefeater samme smak eienebær
Einebær. (Bilde: Pixabay)

The big juniper sniff

De første prøvene på einebær kommer inn i august eller september. Detaljene i hva som skjer da er det vi har kommet hit for å få vite mer om. Jeg tror ikke det er så mange som har kommet så tett inn på prosessen som det vi gjør nå, fordi jeg legger merke til at Desmond flere ganger må tenke seg om før han snakker.

Det første som skjer med prøvene av einebær er en visuell inspeksjon. Deretter knuses noen av bærene slik at man får frem aromaen. Dersom man ikke finner noe galt er neste skritt å destillere einebærene for å få ut oljen. Her veies einebærene før destillasjon. På den måten vet man hvor mye olje man får ut av en kilo bær. Slik fortsetter man en stund. Det er nemlig rundt 200 prøver som skal bli med i neste fase.

Neste skritt i prosessen er det Desmond kaller The big juniper sniff. Her er 200 glass med einebærdestillat satt frem på et stort bord. For Beefeater sin del er det alltid fem personer med på denne delen av prosessen. Disse er Desmond som Master Distiller, det er to fra laboratoriet og to andre smakere.

En etter en blir de sluppet inn i rommet. Hver enkelt person lukter og smaker på alle 200 prøvene. De glassene med destillater som de mener tilfredsstiller kravene blir trukket frem. De andre glassene blir stående. Det tas selvfølgelig notater underveis. Alt blir satt tilbake på nøyaktig samme plass før man forlater rommet og nestemann slipper inn. Innen alle har vært igjennom prosessen har altså hele 1.000 vurderinger blitt gjort av prøver med einebærdestillat.

Deretter samles alle og sammenligner notater. Det skjer av og til at resultatet er så jevnt at man ber om er ny test av noen destillater. Først når alle har blitt enige om hvilke destillater som passerer nåløyet kan man begynne å blende de forskjellige oljene slik at man får den unike Beefeater blandingen som gir samme smak som tidligere.

Tid for innkjøp

Først nå kan man legge inn bestillinger hos de forskjellige leverandørene. Da er det bare å krysse fingrene for at de fortsatt har det volumet av einebær som trengs for å få den perfekte blandingen. Med litt uflaks kan man bli nødt til å gå tilbake til laboratoriet for å finne en ny blanding.

Når bestillingene er lagt inn er det bare å håpe at logistikken lar seg løse, og at sekkene med einebær til slutt havner på lager i London. Einebær er riktignok den viktigste ingrediensen, men lignende prosesser skjer med alle de botaniske ingrediensene.

Først nå kan destillatøren veie og måle for å lage akkurat den blandingen som gjør at Beefeater Gin har samme smak som i fjor, og som i 1820.

Neste gang du sitter og nyter en Beefeater vet du at det som er i glasset er et resultat av over 200 års erfaring, noen hundre tusen smaksprøver og millioner av timer med hardt arbeid.

Følg oss gjerne på Facebook, Instagram, LinkedIn, Pinterest, Twitter og Youtube.

Likte du denne artikkelen?

Få en ukentlig oppsummering fra Alt om Gin hver fredag. Se et eksempel her.

Vi sverger på en G&T at vi aldri kommer til å dele e-post adressen din med andre.
Se våre personvernbetingelser.
Del med andre ginteresserte:

Leave a Reply

Your email address will not be published.

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.