kvann

Kvann

Del med andre ginteresserte:

Kvann er den tredje mest vanlige urten i gin. Røttene fra kvann gir en mild lakrissmak som er perfekt i mange gin.

Kvann

Nøkkelord: Ingrediens
Norsk navn: Kvann
Andre Norske navn: Erkeengleurt, Kvanne, Kvannjol
Dansk navn: Kvan
Svensk navn: Angelika, Änglaört
Engelsk navn: Angelica
Latinsk navn: Angelica
Bruk i gin: Tørkede røtter
Skriv ut

Kvann som ingrediens i gin

Det er tørkede røtter fra kvann-planten som er det vanlige å bruke i gin. Noen få produsenter bruker også blomster og frø i tillegg. Beefeater er en av disse, de bruker både røtter og frø i sine produkter.
Destillert får urten en jordaktig smak. Den har en litt bitter, søt og krydret /urtete i smak og ligner smaksmessig litt på malurt. Den har en mild lakris smak som lett overdøves av andre ingredienser. I duften gir det et litt nesleaktig preg.

Mange produsenter bruker urten som en slags bindende forbindelse i sin gin, men det er ikke bevist at planten har en slik kjemisk virkning. Man kan tenke seg at den kan gi en base eller bakgrunn på en måte, et komplement – som de andre smakene kan utfolde seg i.

Funfact: Det er denne planten som brukes for å smakssette likører som Benedictine, Chartreuse og Vermut. Den er i samme plantefamilie som for eksempel fennikel, persille og karve.

Kvann i øvrig bruk

Kvann skal vistnok fremme svetting og stimulerer appetitten. Te laget av bladene sies å roe nervene, og skal hjelpe mot fordøyelsen.
Kvann kalles ofte «kvinnenes ginseng» og kinesisk kvann selges i Norge i helsekostforetninger under navnet Dong Quai. Dette skal visstnok hjelpe mot en mengde kvinneplager, for eksempel ved overgangsalder. I vesten sies det at gravide skal være forsiktig med bruk at dong quai.
Bruken av Dong quai har i Kina like stor utbredning som bruk av ginseng. I vestlig medisin ble urten introdusert i 1899. Populariteten i vesten har skjedd uten at det er dokumentert effekt i vestlige undersøkelser. I kina brukes urten i samspill med andre urter, og dette har annen effekt enn ved bruk alene. Mye av informasjonen som finnes om dong quai baserer seg på tradisjonell kinesisk medisin og studier utført i Asiatiske land.

Foto: © Rolv Hjelmstad. Foto og tegninger er hentet fra www.rolv.no

Likte du denne artikkelen?

Få en ukentlig oppsummering fra Alt om Gin hver fredag. Se et eksempel her.

Vi sverger på en G&T at vi aldri kommer til å dele e-post adressen din med andre.
Se våre personvernbetingelser.
Del med andre ginteresserte:

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.