Kvann er den tredje mest vanlige urten i gin. Røttene fra kvann gir en mild lakrissmak som er perfekt i mange gin.
Kvann som ingrediens i gin
Det er tørkede røtter fra kvann-planten som er det vanlige å bruke i gin. Noen få produsenter bruker også blomster og frø i tillegg. Beefeater er en av disse, de bruker både røtter og frø i sine produkter.
Destillert får urten en jordaktig smak. Den har en litt bitter, søt og krydret /urtete i smak og ligner smaksmessig litt på malurt. Den har en mild lakris smak som lett overdøves av andre ingredienser. I duften gir det et litt nesleaktig preg.
Mange produsenter bruker urten som en slags bindende forbindelse i sin gin, men det er ikke bevist at planten har en slik kjemisk virkning. Man kan tenke seg at den kan gi en base eller bakgrunn på en måte, et komplement – som de andre smakene kan utfolde seg i.
Funfact: Det er denne planten som brukes for å smakssette likører som Benedictine, Chartreuse og Vermut. Den er i samme plantefamilie som for eksempel fennikel, persille og karve.
Kvann i øvrig bruk
Kvann skal vistnok fremme svetting og stimulerer appetitten. Te laget av bladene sies å roe nervene, og skal hjelpe mot fordøyelsen.
Kvann kalles ofte «kvinnenes ginseng» og kinesisk kvann selges i Norge i helsekostforetninger under navnet Dong Quai. Dette skal visstnok hjelpe mot en mengde kvinneplager, for eksempel ved overgangsalder. I vesten sies det at gravide skal være forsiktig med bruk at dong quai.
Bruken av Dong quai har i Kina like stor utbredning som bruk av ginseng. I vestlig medisin ble urten introdusert i 1899. Populariteten i vesten har skjedd uten at det er dokumentert effekt i vestlige undersøkelser. I kina brukes urten i samspill med andre urter, og dette har annen effekt enn ved bruk alene. Mye av informasjonen som finnes om dong quai baserer seg på tradisjonell kinesisk medisin og studier utført i Asiatiske land.
Foto: © Rolv Hjelmstad. Foto og tegninger er hentet fra www.rolv.no
