Hva er gin? Hvordan produseres gin? Hva er gin laget av?

Hva er gin? Hvordan lager man gin? Dette er spørsmål jeg får ganske ofte. Her prøver jeg å gi et litt utfyllende svar.

Hva er gin – og hva er gin laget av?

Det korte svaret er at gin er sprit med einebær. Det eneste som er lovfestet er at gin må inneholde einebær og at gin produsert i EU må ha et alkoholinnhold på minimum 37,5%. Gin produsert i USA må ha minimum 40%. Mangelen på ytterligere bestemmelser har gjort at det, etter manges mening, i dag eksisterer en god del gin som ikke burde kunne kalles gin. Jeg skal ikke ta stilling til om det er korrekt, men mange mener at både rosa gin og smaksatt gin egentelig ikke burde kunne kalles gin.

Spritbase og ingredienser

Spriten som brukes i gin er gjerne laget av druer, korn eller poteter. En del amerikanske produsenter bruker sprit laget på mais. Amerikanske Brooklyn Gin og kanadiske Ungava Gin er eksempler på dette. Amerikanske St. Augustine Distillery lager gin basert på sukkerrør. På verdensbasis er det mest vanlig å benytte sprit laget på korn.

I tillegg til einebær, brukes gjerne sitronskall, appelsinskall, eller limeskall. Koriander, kvann, anis og lakrisrot er også vanlige ingredienser. Av mer sjeldne ingredienser kan nevnes bjørkeblader, tyttebær, nyperoser og elefantbæsj(!).

Hvordan lages gin?

Gin kan lages på to måter. Enten destilleres spriten sammen med ingrediensene. Da kalles det destillert gin. Eller man tilsetter ingrediensene i ferdig destillert sprit, og lar de ligge en stund. Dette kalles da macerert gin eller bathtub gin. Se lenger ned.

Destillert gin

Dette er gin som er produsert ved å destillere ingrediensene sammen med spriten. Dette gjøres ved å re-destillere sprit som man har produsert på forhånd eller kjøpt fra en annen produsent. Det siste er det mest vanlige.

“One-shot” destillering

Dette er den metoden puristene benytter. Mange mener dette er den eneste rette metoden å produsere gin på. Her tilsettes einebær, fruktskall og urter i nøye tilmålte mengder. Dette ligger og trekker i opptil et døgn, deretter destilleres væsken. Før tapping tilsettes vann for å få ned alkoholprosenten. Dette er en krevende metode, som krever stor nøyaktighet i alle steg av prosessen. Sipsmith er en av produsentene som benytter denne metoden. Det ferdige produktet kalles da gjerne London Dry Gin.

Kravet for å kunne kalle det en London Dry Gin er at det ikke er tilsatt annet enn vann etter destillasjon. Med andre ord er det en kunst å lage en god London Dry Gin.

Destillasjon av individuelle ingredienser

Fordi forskjellige typer urter avgir forskjellige smaker avhengig av temperatur og tiden det bader i spriten, velger noen å destillere en eller flere ingredienser separat for å få frem det de mener er den perfekte smaken. Som regel benytter man da “one-shot” metoden på de forskjellige ingrediensene, før man blander disse og justerer med vann. Det sier seg selv at gin fremstilt på denne måten er langt mer arbeidskrevende, og dermed dyrere å produsere. Resultatet kan absolutt være verdt pengene.

Damp-infusjon

Damp-infusjon vill si at man ikke bader ingrediensene i destillatet, men at man lar dampen fra destillatet passere et kammer hvor ingrediensene ligger i kurver. Bombay Sapphire er et eksempel på en produsent som benytter denne metoden. Dette er forøverig også en London Dry Gin.

Vakuum destillasjon

Dette er en variant av “one-shot” destillering. Ved å benytte vakuum, kan destillasjonsprosessen foregå ved lavere temperaturer. Man unngår på denne måten å “koke” ingrediensene, noe som får frem en friskere og mer naturlig smak. Denne metoden kalles også kald-destillasjon. En ulempe ved å produsere gin på denne måten er at man aldri klarer å gjøre dette i stor skala, noe som drar opp prisen. Ett eksempel på en produsent som benytter denne metoden er Oxley.

Destillasjon av konsentrat

Dette er en metode hvor man destillerer ingrediensene sammen med en liten mengde sprit. Man oppnår da et konsentrat som man så blander med annen ferdig sprit. Denne metoden brukes stort sett for å redusere kostnaden ved destillasjon.

Bathtub gin

Badekar metoden har sitt klengenavn etter måten folk produserte gin på hjemme i London på 1700 og 1800 tallet. Kort fortalt går dette ut på å bade ingrediensene i sprit, før tapping på flaske. På engelsk kalles det i dag for bathtub gin. Bransjebetegnelsen er macerated gin eller cold-compound gin. Forøvrig må jeg presisere at jeg absolutt kan anbefale ginen ved navn Bathtub Gin. Her må du ikke la deg skremme av navnet. Dette er bra saker.

Compound gin

Den aller verste ginen du får tak i er produsert ved kun å tilsette flytende smakskonsentrat til sprit, før man så tilsetter vann for å få ned alkoholen. Tenk på det neste gang du ser en flaske til £6 i en britisk dagligvarebutikk. Dette er “gin” som aldri har sett en eneste naturlig ingrediens. Blæh!

Pris, kvalitet og nytelse

Gin er som det meste annet avhengig av kvaliteten på ingrediensene. Dessuten er ginen prisgitt kvaliteten på produksjonsutstyret, samt kreativiteten og kunnskapen til de menneskene som er involvert i å skape en gin. Det er mange gin-entusiaster med variert bakgrunn som vil lage en god gin. Det er også mange som vil kapitalisere på en drikkevare som akkurat nå har hatt et oppsving i noen år.

Smak er veldig individuelt, og historien bak et produkt kan også være det som “selger” varen. Når du skal finne din neste gin vil det ofte hjelpe å se etter hvilke ingredienser den ginen du likte sist har. Eller hvilke ingredienser den hadde den ginen du IKKE likte. Da er det selvsagt lettere å vite både hva du skal holde deg unna, og hva du skal se nærmere på.

Nettopp derfor legger vi ut hva forskjellige gin inneholder, slik at du lettere skal finne nye favoritter, og også hvilke tonic, mixere og garnityr som passer bet til hver gin.
Du kan gå hit for å søke blant de gin vi har lagt ut til nå. Listen oppdateres ukentlig.

Følg oss gjerne på Facebook, Instagram, LinkedIn, Pinterest, X og Youtube.

Med mindre noe annet er oppgitt er all tekst og alle bilder publisert på denne nettsiden utarbeidet av personene bak Alt om Gin. Alt bruk av innhold fra denne nettsiden må avtales på forhånd. Vi tillater gjerne sitering av innhold, forutsatt at altomgin.no er oppgitt som kilde og at det linkes til altomgin.no. Ta kontakt via epostadressen angitt på denne siden.